Fra før har vi Windows Media DRM aka «Plays for sure» (jada…»for sure«). Vi har Apples FairPlay DRM (mhm…»FairPlay«). Via har sonelåser på DVDer. Rootkit på CDer osv.
En haug med produktlåser som skaper forvirring og irritasjon, all den tid ingen av dem er kompatible med hverandre. På toppen av det hele virker ingen av dem, i alle fall ikke slik de offisielt er fremstilt; å hindre piratvirksomhet. De fungerer derimot fint som feller for å fange brukerne.
I forbindelse med iPod-utfordreren «Zune«, har Microsoft funnet ut at skal bruke en helt egen DRM, som ikke en gang er kompatibel med sin egen Windows Media DRM! (akkurat ja…»Plays for sure»). Som et svar på dette har Real bestemt seg for å droppe Microsofts Windows media DRM og lanserer sitt eget system for sin musikktjeneste, kalt «Rhapsody DNA«.
Hvorfor gir underholdningsbransjen fra seg råderetten over alle underholdningshvelvets nøkler til til teknologiprodusentene?
Er det rart at bare 5% av musikken på iPoder er kjøpt på iTunes?
Hvorfor aksepteres dette rotet?
Skjønner ikke underholdnigsbransjen at de blir brukt, som nyttige (skyggeredde) idioter, for å selge operativsystem og digitale mediedingser?
Mye rot, mange spørsmål, men én enkel løsning: Ta tilbake kontrollen, sett én standard. NÅ!

En høyt ansatt i det amerikanke konkurransetilsynet er kritisk til den økende innblandingen fra myndigheter i forbindelse med populære teknologiske nyvinninger på Internett. Han nevner spesielt de mange europeiske landenes jakt etter Apples iTunes Store, som han trekker frem som et eksempel på misforstått håndhevelse.
Han oppfordrer myndighetene til å tenke seg om to ganger, og ikke bli for nidkjære. Han er redd en streng offentlig regulering vil hindre innovasjon som til slutt bare rammer forbrukerene.
Han advarer mot det han kaller «regulatory second-guessing», som til sist rammer forbrukerene de er ment å hjelpe.
Uttalelsene kom i forbindelse med en «antitrust law» konferanse i Washington, D.C., i går.

I dag er den store dagen hvor Apple har invitert til «Showtime». Kl 19:00 holder de en seanse i San Fransisco, hvor de fleste antar at Apple vil annonsere mulighet for nedlasting av filmer via iTunes.
Kl 14:00 ble iTunes Music Store stengt, og det ser nå ut til at den samtidig har droppet ‘Music’ i navnet og skiftet til ‘iTunes Store’. I tillegg er Apples QuickTime-sider blitt oppdatert med en egen seksjon for iTunes-videoer. Til og med de norske. (Oppdatering: Etter litt nøyere undersøkelser ser det ut som at dette er feil, og at denne misvisende seksjonen på Quicktime-siden har eksistert i flere uker. …ble nok litt vel overstadig… )
Det mest interessante er altså at det kan se ut til at også vi her hjemme i Norge får muligheten til å laste ned filmer.
Man må samtidig ikke glemme at det tok 2 år fra iTunes Music Store ble lansert i USA, til vi i Norge fikk muligheten til å benytte samme tjenesten. TV-serier og musikkvideoer ble tilgjengelig i USA i fjor, og er enda ikke tilgjengelige for oss. Så oddsene er muligens ikke veldig lave. Men det er lov å håpe. Distribusjons og opphavsrett for de fleste filmer er heldigvis noe mindre komplisert enn for TV-produksjoner og musikk.
Kl 19 blir det, forhåpentligvis, offisielt bekreftet.
